Linda Totlandsdal

Når arbeidet med deg sjøl begynner å endre måten du møter både deg sjøl og andre på ❤️

Denne fine anbefalingen fekk eg av Gry etter tre måneder med samarbeid.❤️

«Takk Linda, etter tre måneder med selvutvikling hos deg har jeg fått ryddet opp i mine relasjoner.
Bearbeidet uferdig traumer. Jeg har blitt mer glad i meg selv. Blitt mere kjent med meg selv og blitt lysere til sins.
Har også fått et bevist forhold til hva jeg ønsker meg og trenger når jeg skal ut å finne kjærligheten.
Anbefaler denne kloke og varme damen på det sterkeste.»
– Gry ❤️

Det Gry beskriver her, er så mykje av det me jobber med i terapi.

Å få ryddet i gamle relasjoner og bearbeidet det som fortsatt sitter igjen.
Å bli meir kjent med seg sjøl.
Å bli meir glad i den ein er.
Og å bli tydeligare på hva ein faktisk ønsker og trenger i ein relasjon.
For det å finne kjærligheten handler ikkje berre om å finne den rette.
Det handler også om å kjenne seg sjøl godt nok til å vite hvem og hva som faktisk er riktig for deg. ❤️

Tusen takk for tilliten og for at eg får dele orda dine, Gry.
Det betyr mykje for meg.❤️

Se mindre

Det er vanskelig å finne den rette når du ikkje heilt veit hva du sjøl trenger ❤️

Mange er veldig bevisste på hva dei ikkje vil ha i ein relasjon.
Dei vil ikkje bli såra igjen.
Ikkje bli tatt for gitt.
Ikkje miste seg sjøl.
Ikkje havne i det samme mønsteret ein gang til.

Men det er forskjell på å vite hva du ikkje vil ha, og å virkelig kjenne hva du trenger.
For når du vert tryggare i deg sjøl, skjer det ofte noe med måten du møter kjærligheten på.

Du vert meir bevisst på grensene dine.
Du kjenner lettare hva som er godt for deg.
Du våger å være meir deg sjøl.
Og du vert tydeligare på hva du faktisk ønsker deg i ein partner og i ein relasjon.
Kanskje handler veien til ein trygg og god kjærlighet derfor ikkje først og fremst om å finne den rette.
Kanskje den starter med å bli bedre kjent med deg sjøl ❤️

Kjenner du deg igjen?

Den viktigste relasjonen du har, er den du har til deg sjøl ❤️

Mange av oss bruker mykje tid på å prøve å forstå andre.
Hvorfor partneren reagerer som han eller ho gjer.
Hvorfor me stadig havner i dei samme konfliktane.
Hvorfor me vert så trigga av enkelte mennesker.
Eller hvorfor me igjen og igjen ender opp i relasjoner som ikkje er gode for oss.

Men noen ganger ligger ikkje svaret først og fremst hjå dei andre.
Det ligger i oss sjøl.
I det me har lært om kjærlighet.
I gamle sår me fortsatt bærer med oss.
I grensene me ikkje har lært å sette.
Og i alle dei små måtane me har lært å tilpasse oss for å bli likt, valgt eller elska.

Når du begynner å forstå deg sjøl, skjer det ofte noe med relasjonane dine også.
Du vert tydeligere på hva du trenger.
Du kjenner lettare når noe ikkje føles riktig.
Du våger å sette grenser.
Og kanskje aller viktigst:
Du slutter gradvis å forlate deg sjøl for å beholde andre. ❤️

Det er mykje av det me jobber med i EQ terapi.
Ikkje å bli ein «bedre» utgave av deg sjøl fordi det er noe galt med den du er.
Men å bli bedre kjent med den du allerede er, og tryggare på å være akkurat den personen. 🌸

For når relasjonen til deg sjøl forandrer seg, kan også relasjonane rundt deg begynne å forandre seg.

Når relasjonen til deg sjøl begynner å forandre seg ❤️

Me snakker mykje om relasjonene våre til andre.
Til partneren vår.
Foreldrene våre.
Barna våre.
Venner og kollegaer.

Men den einaste personen du skal leve sammen med heile livet, er deg sjøl.
Og ofte ser eg at når noe begynner å forandre seg i den relasjonen, skjer det også noe med måten me møter andre på.

Denne tilbakemeldingen fekk eg fra ein mann på 49 år:

«Linda har vært til enorm hjelp for meg, til å identifisere, undersøke og bearbeide vanskelige situasjoner. Hun har hjulpet meg til å bli en bedre versjon av meg selv, i relasjoner til andre men særlig relasjonen til meg selv.»

– Mann, 49 år

Det er noe av det fineste med jobben min.
Å få følge mennesker som ikkje bare begynner å forstå seg sjøl bedre, men som også begynner å møte seg sjøl på ein annen måte ❤️

For når relasjonen til deg sjøl forandrer seg, kan det også påvirke så mykje annet i livet.

Tusen takk for tilliten og for at eg får lov til å dele ❤️

Du kan forstå alt, og fortsatt sitte fast ❤️

Du kan forstå at barndommen din har påvirka deg.
Du kan vite hvorfor du er redd for å bli avvist.
Du kan forstå hvorfor du synes det er vanskelig å sette grenser.
Du kan til og med sjå mønstrene dine ganske tydelig og tenke:
«Eg veit jo hvorfor eg gjer dette. Så hvorfor klarer eg ikkje bare å slutte?»

Og så skjer det noe.
Partneren din trekker seg unna.
Noen vert stille.
Du føler deg kritisert.
Du merker at noen er misfornøyd med deg.
Eller du kjenner den gamle følelsen av ikkje å være god nok.
Og plutselig reagerer du akkurat slik du hadde bestemt deg for at du ikkje skulle reagere igjen.

Det er fordi det er forskjell på å forstå noe med hodet og å få bearbeida det følelsesmessig.

Mange av dei eg møter har allerede gjort ein stor jobb med seg sjøl.
Dei har lest bøker, hørt podcaster, gått i terapi og forstått mykje av sin egen historie.
Likevel kjenner dei at noe sitter fast.

For gamle sår og mønstre lar seg ikkje alltid tenke bort.
Noen ganger trenger me å våge å gå litt djupare.

I terapien er eg derfor ikkje berre opptatt av kva som skjedde med deg.
Eg er minst like nysgjerrig på:
Hva lærte du om deg sjøl på grunn av det som skjedde?

Kva måtte du bli for å føle deg trygg?
Kva lærte du å skjule?
Og hva av dette bærer du fortsatt med deg inn i livet og relasjonene dine i dag?

Når me begynner å forstå og møte det som ligger bak reaksjonane våre, kan noe sakte begynne å forandre seg ❤️

Ikkje fordi me skal bli ein annen.
Men fordi fortida ikkje trenger å få styre like mykje av livet me lever i dag.

Kjenner du deg igjen? ❤️

Når terapeuten har fri… 😂🫐❤️

Når eg ikkje har hatt terapier i sommer, har du blant annet kunnet finne meg med ræva i været og hodet nedi blåbærlyngen, eller midt i eit villniss på jakt etter bringebær 😂

Eg ELSKER å plukke bær ❤️

Først var det bringebæra som skulle i hus. Dei smakte fantastisk, men eg måtte virkelig kjempe mot brennesla for å få tak i dei 😂
Så hansker, lange ermer og litt stahet kom godt med!

Så var det blåbæra sin tur 🫐
Det er utrolig tilfredsstillende å gå rundt i skogen og leite etter dei beste plassene. Og når eg først finner ein plass med masse bær, da er det vanskelig å gje seg.

No har eg fått fylt opp fryseren med blåbær og selvfølgelig lagd ein del glass med blåbærsyltetøy også.

Og som bildene avslører. Noen av bæra kom aldri så langt som til bøtta 🤪🫐

For meg er dette skikkelig avkobling.

Ut i naturen. Ingen skjerm. Ingen klokke. Ingen ting eg må rekke.

Berre meg, naturen og jakta på neste bærtue ❤️

No er blåbæra på hell, men heldigvis er tyttebæra snart modne.

Så eg trenger visst ikkje legge bærplukkingen på hylla heilt enda 😂

Neste prosjekt: tyttebær! ❤️😁

Er det fleire enn meg som blir litt over gjennomsnittet ivrige når bærene begynner å bli modne? 😂

Sommeren går mot slutten ❤️☀️

Eg kjenner at eg gjerne skulle holdt litt til på den. Samtidig er det noko fint med å komme tilbake til kvardagen også.

Ferier er over, skolene har startet og for dei fleste begynner kalenderen å fylle seg opp igjen.

Eg merker det sjøl også. Det er noko eget med denne tida på året.

Etter litt meir frihet, seinere kvelder og færre rutiner skal me tilbake til jobb, skule, avtaler og alt det kvardagen rommer.

Og kanskje er det nettopp no det kan være fint å stoppe litt opp og spørre seg sjøl:

Korleis har eg det egentlig?

Ikkje korleis eg burde ha det.

Ikkje kva alle andre trenger fra meg.

Men korleis har eg det?

Er det noko eg ønsker meir av denne høsten?

Noko eg ønsker mindre av?

Noko eg har utsatt lenge fordi det aldri heilt har passet?

Eller kanskje noko eg kjenner at eg ikkje ønsker å ta med meg videre inn i ein ny høst?

Me er ofte veldig flinke til å fylle kalenderen med jobb, familie, avtaler og alt me skal rekke.

Men det er fort gjort å glømme å sette av plass til oss sjøl ❤️

Eg gleder meg til ein ny høst, til gode samtaler og til å fortsette å gjere ein jobb eg er utrolig takknemlig for.

Og kanskje kan denne høsten få handle litt mindre om alt du burde rekke …

… og litt meir om kva du trenger. ❤️

Når online terapi krever meir enn bare telefon, headset og internett… 😂🔥

Eg visste jo at det kom til å være varmt i Spania.
Men eg hadde tydeligvis ikkje tatt høyde for at telefonen også skulle få heteslag 😂🥵

Første dagen med Zoom-terapier kobla den seg ut fleire ganger fordi den rett og slett blei for varm.

Så mellom klientene måtte telefonen…
inn i frysaren 😂

Det fungerte, men eg innsåg at dette kanskje ikkje var den mest bærekraftige arbeidsrutinen😀

Så nå har eg utvikla eit høyteknologisk kjølesystem:

👉 Telefon
👉 Kjøleelement bak telefonen
👉 Iskald vannflaske til terapeuten
👉 Headset
👉 Og håp om at både terapeut og teknologi heldt ut 😂

Og vet dere hva?
Det fungerer!

Så her sitter eg i Spania og gjennomfører terapier på Zoom med kjøleelement bak mobilen.

Fleksibelt arbeidsliv, sa dei.
Jobb fra hvor som helst, sa dei 😂🇪🇸☀️

Men eg klager absolutt ikkje ❤️
Det finnes verre problemer enn at det er for varmt når man kan ta med seg jobben til Spania. 😎

Noen ganger blir dei beste feriedagene skapt av det uventede ☀️🇪🇸

I dag skulle me egentlig til Tabarca. Før me satte kursen dit, stoppa me innom matbutikken for å handle inn mat til dagens tur.

Da me kom ut igjen, venta ein liten overraskelse.
Bakdekket på leiebilen var nesten flatt. Da me såg nærmare etter, satt det faktisk to skruer i dekket.

Heldigvis kom en hyggelig familie fra Litauen til unnsetning. Dei hadde ei luftpumpe i bilen og hjalp oss med nok luft til at me kunne kjøre forsiktig til et verksted. Det er fint å bli minna på hvor mye ein liten handling fra et fremmed menneske kan bety. ❤️

Mens dei reparerte dekket, åt me frokosten vår inne på verkstedet, i det Thomas døpte «avhørsrommet». 😂 Ikke akkurat plassen me hadde sett for oss å starte dagen, men det blei etit av dei øyeblikkene me kjem til å le av lenge.

Med bilen i orden la me om planene.

Første stopp ble fyret ved Cabo de Palos. For ein utsikt!
Det dypblå Middelhavet, klippene og horisonten så langt øyet kunne sjå. Me klarte selvfølgelig ikke å nøye oss med å sjå, me måtte og ta oss eit lite bad også. Å bade i det klare vannet med fyret i bakgrunnen var rett og slett magisk ❤️🙏

Deretter gjekk turen videre til stranden ved La Manga, hvor me kunne senke skuldrene og nyte solen og havet.

Dagens siste opplevelse blei dei berømte gjørmebadene i Mar Menor. Å smøre seg inn med den varme, mineralrike gjørmen var ein heilt spesiell opplevelse. Huden føltes silkemyk ut etterpå, sjøl om både me og badetøyet lukta ganske kraftig av svovel da me var ferdige. 😅

Da me våkna i dag, hadde me én plan.

Da me la oss i kveld, hadde me ein heilt annen historie å fortelle.

Og kanskje er det nettopp det ferie handler om. Ikke at alt går etter planen, men at me klarer å være til stede i det som faktisk skjer.

I dag sitter eg igjen med takknemlighet. For mennesker som hjelper uten å nøle. For latteren rundt eit frokostbord i eit «avhørsrom». For utsikten fra et fyr, et spontant bad i Middelhavet og ein dag som blei noe heilt annet enn me hadde sett for oss, men kanskje enda bedre. ❤️

Har du opplevd at ein feriedag som starta med motgang, endte opp med å bli et av dei beste minnene?

I morgen reiser me til Spania. Kjærasten min, sønnen og datteren min, og hennes venninne.

Og allerede no kjenner eg på ein dyp takknemlighet.

Dette bildet er frå Thailand i fjor jul. Eg har ikkje mange bilder der me alle tre er sammen, og kanskje er det nettopp derfor dette er så dyrebart for meg.

For av alt eg har fått i livet, er det gode forholdet til barna mine noe av det eg setter aller høgast.
At dei fremdeles vil være med, dele dagane, le rundt samme bord. Det er ikkje noe eg tar for gitt.

Eg veit kor skjørt livet kan være. Kanskje er det nettopp derfor eg kjenner på så sterk takknemlighet.

Relasjoner er noe av det viktigaste me har. Det er der me blir sett, holdt og forma. Det er der livet blir levd.
Og eg har lært at gode relasjonar ikkje kjem av seg sjøl. Dei blir til når me tør å vere ærlige, når me lyttar, og når me møter hverandre uten å dømme.

No gleder eg meg til lange, late dager sammen.
Hven er du takknemlig for i dag?