Mindfulness - Mona Johansen Isberg

Det er juni allerede og dagene går raskt unna.
Noen ganger så raskt at man mister noen og tror helgen er nærmere enn den er.
Så jeg tar noen gode pust og finner tilbake til her og nå.

God onsdag til deg🌸🌸🙃😊

Har du opplevd å synke inn i noe uendelig behagelig for så å bli dratt kjapt ut av et varsel på mobilen?
Min mobil forblir lydløs i dag. Da kan jeg dykke inn i det jeg har lyst til uten forstyrrelser.
Hjernen min bruker lang tid på å finne tilbake til det den var før avbrytelsen. Det skal den få slippe i dag 🙃😊

God søndag🌸🌸

Freden i oss, (og i verden),er skjør og vi distraheres av eposter, sosiale medier, nyheter og en evig higen etter det perfekte. Bare vi strever nok, trener nok, spiser riktig mat osv osv - da finner vi roen og lykken.
Når jeg får ferie da vil jeg kjenne på ro eller når kroppen blir i bedre form, eller når alle rundt meg er fornøyde. Da vil jeg kjenne på ro.
Indre ro og stabilitet kan man finne uten all higen etter noe bedre, noe som er en quickfix.
Roen kan være der samtidig som det er uro. De to kan eksistere samtidig.
Livet slutter sjeldent å være krevende. Så kanskje må spørsmålet vi stiller oss selv være ; Hvordan leve uten å hige etter det perfekte? Hva er det perfekte for meg?
Kanskje fred ikke er ro og stillhet, men å oppleve trygghet?

Skrivepromts;
- hvordan kjennes trygghet ut i kroppen min?
- når i livet kjente jeg fred - og hvorfor akkurat da?
- indre fred er ikke fravær av smerte, men fravær av panikk for smerten. Hva betyr dette for meg?

Den eksistensielle timen. Der man kanskje ligger våken og ikke får sove. Tankene spinner og kroppen er urolig. Dette er et uønsket sted å være.
Kanskje er det her vi møter oss selv? Finner svar på noe som må forandres eller kan endres? I mørket er konturene uklare, men følelsene våre tydligere.
Å bli liggende i sengen og vri seg er ofte ikke nyttig. Å skrive kan hjelpe oss med å samle tanker og følelser. Sende dem ut i verden og ned på et ark.

- hvis sjelen hadde et nattlandskap - hvordan ville mitt nattlandskap se ut?
- hva dukker opp i mine tanker når verden blir stille ?
- hva i meg er det nattemørket forsøker å beskytte ?
- om dagen kaller jeg dette for stress, men nå kjennes det ut som noe annet ?
- hva skjer om jeg slutter å kjempe med å sove, men heller aksepterer at det er som det er akkurat her og akkurat nå ?

Dagens haiku. Et lite øyeblikksbilde.

I vår urolige verden velger mange av oss å bruke mer tid på det som fjerner oss fra oss selv. Vi bruker mer tid på å fylle tilværelsen med distraksjoner. Det som medfører at vi for all del ikke kjenner på stillheten og da, kanskje, også støyen i egne tanker.

Dette kan du gjøre for å koble deg på deg selv;

Spis sakte og nyt det du spiser. Hva smaker det? Lukter?
Kun spise uten å multitaske ved siden av. Som f.eks å spise ved pulten istedenfor å ta en pause.
Gå saktere og kjenn etter hva det gjør med deg?
Vær nysgjerrig på hva det er som skjer inni deg når du kjenner på en uro? Hvorfor er den der? Hva er det med dette som skaper uro? Og hva er det verste som kan skje?
Hva gjør du om noe ikke går som du hadde tenkt? Her er en god mulighet til å øve seg på å akseptere at det ble som det ble. Vise omsorg for seg selv.
Drikk vann
Være ute. All tid teller, om så det bare er to minutter.
Hvile noen minutter pr dag. Hvile er uten noen distraksjoner som tv, sosiale medier ol. Bare være i stillhet en liten stund.

Hva gjør du av distraksjoner som du kommer på? Og hvorfor gjør du dem?
Hva gjør du for koble deg på deg selv?

For meg kan en god bok være nok til at lyset slipper inn, eller et dikt som treffer hjertet mitt.
Og selvfølgelig kjæresten min, barna mine, familie og gode venner. De er ikke alltid tilgjengelige, så da er litteraturen god å ha.
Hva gjør du i hverdagen for å skape lysinnslipp?

Jeg husker når denne saken kom opp på 80-tallet. Min oppvekst var i Trondheim som ikke er langt unna Orkdal. De voksne rundt meg leste, snakket om, så og hørte nyheter om Arnfinn Nesset. Ingen av dem var i tvil om at han var skyldig.
Så kommer denne boken mange år senere. Der en forfatter får tilgang på det meste av materialet fra saken. Leser igjennom og forsøker å skape et bilde av saken og Arnfinn Nesset.
Boken er tung og jeg opplever at den er krevende å lese, men også engasjerende.
Jo mer jeg leste, jo mer tvil kjente jeg på.

VG hadde avisoverskrifter som var usanne og som de aldri gikk ut å ba om unnskyldning for. Advokater, og etterforskere bodde på samme hotell. Spiste middag og drakk sammen. Jeg vil tro, i lys av dagens nyheter, at det også her foregikk ting som ikke burde foregå. Vitnene hadde veiledning på forklaringene sine og var sammen i grupper sammen med de andre vitnene. Dette for å sikre at alle husket det de skulle si. Kunne dette ha ført til falske vitneforklaringer?
Vi snakker i dag om viktigheten av å ikke forhåndsdømme, men her vil jeg si at media bidro til nettopp det.
Avhørene varte i timesvis og Arnfinn Nesset var i isolasjon store deler av tiden. Det ble lagt fram påstander om at han ikke var en "ordentlig mann", at han kunne være homofil eller nekrofil. Disse påstandene fikk stå, men ingen av de sakkyndige fant noen gang noe som kunne underbygge dette.

I boken trekker forfatteren linjer til andre saker i norsk rettshistorie hvor det er ikke finnes mye snev av selvkritikk og justismord har skjedd.
Dette var en bok det ikke var behagelig å lese. Jeg oppdaget at mine foreldres tanker og meninger rundt Arnfinn Nesset levde i meg. De dukket opp underveis i lesingen og spesielt da jeg begynte å kjenne på tvil. Arnfinn Nesset er død og ville uansett ikke bringe noe mer lys inn i saken. Han ble intervjuet av forfatteren før han døde uten at det førte til mer forståelse av hva som hadde skjedd. Arfinn Nesset trakk alle tilståelsene sine, og i de siste intervjuene sier han at han var uskyldig.
Denne boken vil jeg ha med meg en stund. Og gåten Arnfinn Nesset er fortsatt en gåte.

Sanselig lesing hva er det?
Lesingen vekker flere sanser enn bare synet mens man leser. Det skapes en dypere og mer fysisk og følelsesmessig opplevelse av teksten. Dette kan handle om å la seg rive med av beskrivelser som appellerer til lukt, smak, hørsel og følelser. Du kan også bruke omgivelsene dine til å skape mer sanselighet når du leser. Du kan lese i skogen, ved en bekk, på en benk i parken osv.
Også det å lese noe i papir gir en sanselig opplevelse i form av lukt fra papiret, følelsen av papiret mot dine fingrer og tyngden på det du holder i.

Lese og skriveøvelse;

Les en tekst som gir deg en god følelse - glede, latter, trygghet, kjærlighet, varme osv.
Les den stille inni deg og så høyt for deg selv.
Les så sakte som du kan og virkelig få med deg ordene.
Skriv om hvilke ord du la merke til. Hvilke følelser oppsto i deg? La du merke til noe annet enn sist du leste dette?

Fortell meg gjerne hvilken tekst du valgte.